Levanger

Levanger fikk bystatus i 1997 og huser i dag nær 20 000 mennesker. Det har bodd mennesker i Levanger-området siden steinalderen, noe helleristningsfelt, jernaldergravfelt, bygdeborger og andre arkeologiske funn viser. Kommunevåpenet er en gullhest mot rød bakgrunn – en klar referanse til hestehandelstradisjonen. Navnet Levanger kommer av det norrøne Lifangr. Lif betyr ‘liv’, og angr betyr ‘fjord’ eller ‘vik’.Levanger

Byens historie
Ifølge Gunnlaug Ormstunges saga ble tittelpersonen hardt skadd i en holmgang og tatt i pleie av en Levangerprest. Gunnlaug døde av skadene han fikk og ble gravlagt i Levanger, og dette danner bakgrunnen for byens historie. Gunnlaugs død og begravelse skal ha skjedd en gang mellom år 1008 og 1012 (Levanger feiret derfor 1000-årsjubileum i 2011). I middelalderen oppsto det et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og det ble møtested for trøndere, jemter og nordlendinger. Levangermarkedet sørget for varebytte mellom kyst-, fjell- og innlandsbygder. Store mengder jern kom fra Sverige, mens tørrfisk og hester var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er også omtalt som Marsimartnan og nådde sin storhetstid rundt 1750. Etter at man fikk jernbaneforbindelse mellom Östersund, øvrige Sverige og Trondheim i 1880-årene var det ikke så stort behov for markedet, men det overlevde som hestemarked. Siden 1989 har Marsimartnan blitt arrangert årlig, med lokal mat, salgsboder, konserter, revyer og mye annet.

Spennende fortidsminner
Levanger har mange spennende fortidsminner, blant annet flere helleristningsfelt, gravfelt fra jernalderen og romertiden og bygdeborger fra folkevandringstiden. Alstadhaug har vært sentralt som både høvdingsete og møtested. Navnet kan gjenfinnes i tekster fra middelalderen – stedet het da Olvishaug eller Alvishaug, etter høvdingen Ølvir. Olvishaugen var tinghaug fra tidlig vikingtid, eller tilogmed fra eldre jernalder. Ved Alstadhaug kirke ligger en gravhaug hvor Ølvir angivelig skal være begravd.Levanger_Kirkegata

Vakker trehusbebyggelse
Trehusbebyggelsen i Levanger sentrum har mange vakre bygninger i sveitser- og jugendstil, og gjorde byen fortjent til hedersbevisningen Olavsrosa. I motsetning til Steinkjer og Namsos fikk Levanger stå i fred under andre verdenskrig, så mye av trehusbebyggelsen i bykjernen er bevart. Byen slapp imidlertid ikke unna trehusenes store svøpe, og ble herjet av bybranner hele fire ganger: I 1846, 1865, 1877 og 1897. Levanger er et av de beste jordbruksdistriktene i hele Trøndelag, og har stor kornproduksjon. Kommunen er attpåtil størst på melkeproduksjon og nest størst på svinehold i Nord-Trøndelag. Industri står også sterkt, og kommunen har mange sysselsatte innen treforedling, verksted-, næringsmiddel-, gummi- og plastvareindustri.


by